søndag 24. januar 2010

Modernitet - et vidt begrep

Charles Pierre Baudelaire (1821 – 1867) fransk poet, er en av de første som brukte modernitetsbegrepet og som reflekterte over hva modernitet er. Denne refleksjonen er knyttet til at han så den moderne tid - hans samtid, som grunnleggende forskjellig fra tidligere tider og erfaringer.

Jeg fant en gammel kronikk i aftenposten som jeg syntes var relevant;

Modernitet er et av de mest diskuterte begrepene i samfunnsvitenskap og kulturteori, og det lar seg ikke definere så lett. Vi kan likevel sirkle det inn ved å fastslå at det forutsetter deltakelse i verdenskapitalismen, en statsforvaltning som stiller bestemte krav og gir bestemte rettigheter til borgerne, et økonomisk system basert på kjøp og salg av arbeidskraft, samt en utstrakt pengeøkonomi i konsumsfæren - altså penger som det viktigste betalingsmiddelet. Massemedier har en sentral rolle som formidlere av informasjon til folket. I moderne samfunn foregår dessuten offentlige debatter om hvordan det gode samfunn ser ut; det finnes en nasjonal politisk offentlighet, som kan være mer eller mindre demokratisk.

Spredningen av denne typen institusjoner til fjerne strøk risikerer å bli omtalt som "vestliggjøring". I så fall bør Norge prise seg lykkelig over å ha blitt vestliggjort. Ellers ville ingen ha hørt om verken menneskerettigheter, demokrati eller velferdsstat her i røysa.
At kulturelle impulser kommer utenfra, gjør dem ikke mindre "autentiske"; både parlamentarisme og kapitalisme er etter hvert blitt grunnleggende trekk ved det norske samfunnet. Men det er faktisk ikke riktig at modernitet er mer "vestlig" enn f.eks. norsk. I gravitasjonsfeltet omkring India foregår på nittitallet en spredning av indiske kulturuttrykk; på den asiatiske siden av Stillehavet spres japansk estetikk, herunder både billedkunst, reklamespråk og rock, og østafrikansk populærmusikk har i årevis vært påvirket av jazz fra Zaïre. Amerikanisering? Vestliggjøring?

Jeg valgte dette innlegget fordi jeg forbinner vestliggjøring, industriallisering og urbanisering med modernitet.

mandag 18. januar 2010

Hold ut!

I dag fikk vi i oppgave om å analysere diktet "Ord om å holde ut" av Tore Elias Hoel. Tore Elias Hoel er født i 1953 i Harstad. I dag arbeider han ved Bodø videregående skole. Han debuterte med lyrikk i 1979 og har senere skrevet flere ungdomsbøker.


Ord om å holde ut
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.


Diktet er hentet fra diktsamlingen Å fange en hval, utgitt i 1979. Temaet i diktet er kort fortalet ord og språk. Vi har mange ord for fjell, snø og krig. Det er derimot mangel på ord om å holde ut. Vi trenger flere synonymer om å holde ut, fordi språk er viktig. «Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.» Ord har en enorm påvirkning og vi trenger (flere) ”positive” ord, og de må brukes.

Av språklige virkemidler, er retoriske spørsmål de mest iøynefallende. Man finner tre slike i den andre strofen. «Hvor mange ord har vi om å holde ut? Når bruker vi dem? Hvor bruker vi dem?». Vi har som sagt få ord for å holde ut, og de blir brukt enda skjeldnere. Han understreker ved å bruke fakta (i første strofe) at vi har mange ord for hverdagslige ting som krig og typisk norske ord som snø og fjell. Tore Elias Hoel bruker også gjenntakelser i første og tredje strofe. Kanskje han synets at vi gir opp for fort? Eller at vi har for lite tro på oss selv? Han ønsker å finne opp flere ord for å tro på seg selv og ikke gi opp. Ved at man har flere synonymer for disse ordene kan de kanskje brukes i flere sammenhenger og folk blir kanskje mer bevisst på man ikke bør gi opp med første.

Her er en liste med 200 samiske ord for snø (muohta)!

Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel
- http://lektorsalen.wordpress.com/2009/11/23/200-samiske-ord-for-sn%C3%B8-i-signatur-pa-norsk-yrkesfag/

Bilde:
- http://www.samlaget.no/_upl/bilete/hoel_tore_elias_aar_ukjend_%C2%A9_ukjend.jpg

mandag 11. januar 2010

Jeg velger:

Andre termin i norsk skal vi velge to sjangere vi skal "spesialisere" oss på frem til eksamen. Jeg kommer til å velge artikkel og retorisk analyse eller skjønnliterær tolkning - som jeg har skrevet før... Jeg velger disse sjangerne fordi de er garantert til å komme på eksamen - også er det de sjangerne jeg liker best. Det eneste som er minus er at vi ikke har tilgang på internett under eksamen. Dette kan føre til vansker med tanke på at man mister en viktig informasjonkilde hvis man f. eks skal skrive en fagrelatert artikkel.