Alle i klassen skulle lage et par spørsmål som handlet om Henrik Ibsen. Dette er en grei måte å gjennomgå det man allerede har lært, men noen av oppgavene kunne man ikke åpne i internet explorer - noe som reduserte poengskåren til enkelte.
det er fint at man kan ta quizen flere ganger - da sitter stoffet ordenlig (tilslutt)
mandag 26. oktober 2009
søndag 18. oktober 2009
Det moderne prosjekt
Her er en oversikt med personer som har bidratt til utviklingen av det moderne prosjektet
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof som var en av de første til å forme ideene bak det moderne prosjektet. Han mente at ved fødselen er sjelen (bevisstheten) et ubeskrevet blad, en tabula rasa; Alle våre ideer får vi fra erfaringen, som har to kilder: sansning og refleksjon. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere. Han var forkjemper for rasjonalisme og liberalisme og en banebryter for opplysningstidens gjennombrudd. Begreper som folkesuverenitet, rettssikkerhet og maktfordeling stod sentralt hos ham, og hans tanker fikk stor betydning for USAs grunnlov.
- http://www.snl.no/John_Locke
Jean- Jaecque Rousseau (1712-1778) påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. I Discours sur les sciences et les arts hevdet Rosseau at mennesket av naturen er godt, men at kulturen har gjort det slett og har ødelagt følelses- og instinktlivets umiddelbare lykke. Dette engasjerende skriftet gjorde ham med ett slag til Frankrikes førende forfatter, og han gjentok suksessen med Om ulikheten mellom menneskene, hvor han hevdet menneskenes likhet og forfektet synspunkter som har spilt stor rolle for utviklingen av det moderne demokrati. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.
- http://www.snl.no/Jean-Jacques_Rousseau
Francois Voltaire (1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Størsteparten av Voltaires verk preges av troen på at man ved fornuftens hjelp kan skape en harmonisk og lykkelig verden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var deist, dvs. han avviser åpenbaringen og den kristne tro, men mener at fornuften forteller at det finnes en Gud, «allfornuften» og «allgodheten».
- http://www.snl.no/Voltaire
Dennis Diderot (1713-1784). Som leder for encyklopedien var Diderot en av de fremste franske opplysningsfilosofene. Han har til felles med f.eks. Voltaire at han var betydningsfull både som filosof og skjønnlitterær forfatter. Men han var mindre rasjonalist og mer opptatt av de forskjellige sider ved «det materielle» enn de fleste andre franske tenkere i samtiden. Leksikonet, Encyklopedia inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.
- http://www.snl.no/Denis_Diderot
Ludvig Holberg (1684-1754) er en av nordens største forfattere. Han var en klassisist som skrev ironiske/ samfunnske fortellinger. Holberg var født i Bergen, men utdannet i Danmark. Som opplysnings filosof fremhevet Holberg betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: ”Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!” Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles. To andre sentrale personer i Holbergs liv var de franske filosofene Voltaire og Rousseau.
- http://www.daria.no/skole/?tekst=4646
Henrik Wergeland (1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Hans opposisjon mot dansk intelligentsia gjorde ham til en av de store ideologiske lederne i nasjonalistbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet (NRK) Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død.
- http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1983150.html
Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinismen). Darwins idé om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har felles opphav, har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwin har også arbeidet mye innenfor systematikk og økologi.
- http://www.snl.no/Charles_Robert_Darwin
- http://www.charlesdarwin.no/darwin.html
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof som var en av de første til å forme ideene bak det moderne prosjektet. Han mente at ved fødselen er sjelen (bevisstheten) et ubeskrevet blad, en tabula rasa; Alle våre ideer får vi fra erfaringen, som har to kilder: sansning og refleksjon. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere. Han var forkjemper for rasjonalisme og liberalisme og en banebryter for opplysningstidens gjennombrudd. Begreper som folkesuverenitet, rettssikkerhet og maktfordeling stod sentralt hos ham, og hans tanker fikk stor betydning for USAs grunnlov.
- http://www.snl.no/John_Locke
Jean- Jaecque Rousseau (1712-1778) påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. I Discours sur les sciences et les arts hevdet Rosseau at mennesket av naturen er godt, men at kulturen har gjort det slett og har ødelagt følelses- og instinktlivets umiddelbare lykke. Dette engasjerende skriftet gjorde ham med ett slag til Frankrikes førende forfatter, og han gjentok suksessen med Om ulikheten mellom menneskene, hvor han hevdet menneskenes likhet og forfektet synspunkter som har spilt stor rolle for utviklingen av det moderne demokrati. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.
- http://www.snl.no/Jean-Jacques_Rousseau
Francois Voltaire (1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Størsteparten av Voltaires verk preges av troen på at man ved fornuftens hjelp kan skape en harmonisk og lykkelig verden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var deist, dvs. han avviser åpenbaringen og den kristne tro, men mener at fornuften forteller at det finnes en Gud, «allfornuften» og «allgodheten».
- http://www.snl.no/Voltaire
Dennis Diderot (1713-1784). Som leder for encyklopedien var Diderot en av de fremste franske opplysningsfilosofene. Han har til felles med f.eks. Voltaire at han var betydningsfull både som filosof og skjønnlitterær forfatter. Men han var mindre rasjonalist og mer opptatt av de forskjellige sider ved «det materielle» enn de fleste andre franske tenkere i samtiden. Leksikonet, Encyklopedia inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.
- http://www.snl.no/Denis_Diderot
Ludvig Holberg (1684-1754) er en av nordens største forfattere. Han var en klassisist som skrev ironiske/ samfunnske fortellinger. Holberg var født i Bergen, men utdannet i Danmark. Som opplysnings filosof fremhevet Holberg betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: ”Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!” Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles. To andre sentrale personer i Holbergs liv var de franske filosofene Voltaire og Rousseau.
- http://www.daria.no/skole/?tekst=4646
Henrik Wergeland (1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Hans opposisjon mot dansk intelligentsia gjorde ham til en av de store ideologiske lederne i nasjonalistbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet (NRK) Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død.
- http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1983150.html
Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinismen). Darwins idé om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har felles opphav, har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwin har også arbeidet mye innenfor systematikk og økologi.
- http://www.snl.no/Charles_Robert_Darwin
- http://www.charlesdarwin.no/darwin.html
fredag 2. oktober 2009
Personene i...
...Rosmersholm
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm
Rebekka West, i huset hos Rosmer
Rektor Kroll, Rosmers svoger
Ulrik Brendel
Peder Mortensgård
Madam Helseth husholderske på Rosmersholm
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Vildanden
Grosserer Werle
Gregers Werle, hans søn
Gamle Ekdal
Hjalmar Ekdal, den gamles sønn, fotograf
Gina Ekdal, Hjalmars hustru
Hedvig, deres datter, 14 år.
Fru Sørby, grossererens husbestyrerinne.
Relling, lege.
Molvik, teolog.
Pettersen, grossererens tjener.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Et dukkehjem
Advokat Helmer.
Nora, hans hustru.
Doktor Rank.
Fru Linde.
Sakfører Krogstad.
Helmers tre små børn.
Anne-Marie, barnepike hos Helmers.
Stuepiken
Et bybud.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind VIII.
...Hedda Gabler
Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie.
Fru Hedda Tesman, hans hustru.
Frøken Juliane Tesman, hans tante.
Fru Elvsted.
Assessor Brack.
Ejlert Løvborg.
Berte, tjenestepike hos Tesmans.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind XI
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm
Rebekka West, i huset hos Rosmer
Rektor Kroll, Rosmers svoger
Ulrik Brendel
Peder Mortensgård
Madam Helseth husholderske på Rosmersholm
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Vildanden
Grosserer Werle
Gregers Werle, hans søn
Gamle Ekdal
Hjalmar Ekdal, den gamles sønn, fotograf
Gina Ekdal, Hjalmars hustru
Hedvig, deres datter, 14 år.
Fru Sørby, grossererens husbestyrerinne.
Relling, lege.
Molvik, teolog.
Pettersen, grossererens tjener.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Et dukkehjem
Advokat Helmer.
Nora, hans hustru.
Doktor Rank.
Fru Linde.
Sakfører Krogstad.
Helmers tre små børn.
Anne-Marie, barnepike hos Helmers.
Stuepiken
Et bybud.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind VIII.
...Hedda Gabler
Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie.
Fru Hedda Tesman, hans hustru.
Frøken Juliane Tesman, hans tante.
Fru Elvsted.
Assessor Brack.
Ejlert Løvborg.
Berte, tjenestepike hos Tesmans.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind XI
Fordypningsoppgave Del 2.
Handlingsresymé:
Vildanden
Hjalmar Ekdal, fotograf, lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier med et stort tilstøtende loft der det holdes høns og kaniner. Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak. Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske. Ved stykkets begynnelse har grossererens sønn, Gregers Werle, kommet tilbake for å delta i en middag hos faren. Han får greie på at Gina Ekdal var hans fars elskerinne før hun ble gift med Hjalmar, og at det er grossereren som har bragt de to sammen og understøttet dem økonomisk. Gregers ser det nå som sin oppgave å få Hjalmar til å innse sannheten om sitt ekteskap, for at han og Gina kan bygge sitt samliv på sannhet. Hjalmar konfronterer Gina med hennes bakgrunn og spør henne om han er far til Hedvig. Gina svarer at hun ikke vet, og i opprevet sinnsstemning avviser Hjalmar Hedvig som sitt barn. Gregers har imidlertid fått Hedvig til å tro at hun kan vinne farens kjærlighet tilbake ved å ofre villanden som lever inne på loftet, og som hun er sterkt knyttet til. Men Hedvig skyter seg selv i stedet for villanden, og stykket ender ved det døde barnet i allmenn bestyrtelse.
- Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.
Rosmersholm
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm, er den siste av en gammel og innflytelsesrik slekt av geistlige, militære og embetsmenn. Han var tidligere sogneprest, men har trukket seg fra embetet. Før stykket tar til har hans kone Beate druknet seg i Møllefossen. Man mener hun var blitt sinnsforvirret av sorg fordi hun ikke kunne få barn og føre Rosmerslekten videre. I ungdommen var Rosmer svært påvirket av sin huslærer Ulrik Brendel, en fritenker og idealist. En ung kvinne, Rebekka West, har gjennom Beates bror Kroll skaffet seg innpass på Rosmersholm. Hun ser mulighetene i Rosmer og tror hun kan hjelpe ham med å virkeliggjøre hans tanke om å skape en verden av "glade adelsmennesker". Rosmer blir uten å innrømme det for seg selv forelsket i Rebekka. Samtalene med henne får stor innflytelse på hans livssyn, og en stund mener han å være klar for å begi seg ut i verden og aktivt engasjere seg i det politiske liv på venstre fløy. Det kommer til åpen konflikt mellom ham og den konservative rektor Kroll, som setter alle krefter inn på å redde ham tilbake fra de "frafalne". I løpet av stykket oppdager Rosmer at Rebekka har manipulert og lurt Beate til å tro at hun selv var gravid med Rosmer. Han forstår nå at det var dette som var årsaken til at Beate tok livet av seg, og han fylles av tvil og selvanklager. Rebekka på sin side oppdager i en konfrontasjon med Kroll at doktor West, som hun trodde kun var hennes pleiefar, var hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun at det var hun som indirekte sto bak Beates selvmord fordi hun selv ville ta fruens plass på Rosmersholm. Men når Rosmer ber henne om å gifte seg med ham, sier hun nei. De to kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.
- Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.
Vildanden
Hjalmar Ekdal, fotograf, lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier med et stort tilstøtende loft der det holdes høns og kaniner. Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak. Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske. Ved stykkets begynnelse har grossererens sønn, Gregers Werle, kommet tilbake for å delta i en middag hos faren. Han får greie på at Gina Ekdal var hans fars elskerinne før hun ble gift med Hjalmar, og at det er grossereren som har bragt de to sammen og understøttet dem økonomisk. Gregers ser det nå som sin oppgave å få Hjalmar til å innse sannheten om sitt ekteskap, for at han og Gina kan bygge sitt samliv på sannhet. Hjalmar konfronterer Gina med hennes bakgrunn og spør henne om han er far til Hedvig. Gina svarer at hun ikke vet, og i opprevet sinnsstemning avviser Hjalmar Hedvig som sitt barn. Gregers har imidlertid fått Hedvig til å tro at hun kan vinne farens kjærlighet tilbake ved å ofre villanden som lever inne på loftet, og som hun er sterkt knyttet til. Men Hedvig skyter seg selv i stedet for villanden, og stykket ender ved det døde barnet i allmenn bestyrtelse.
- Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.
Rosmersholm
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm, er den siste av en gammel og innflytelsesrik slekt av geistlige, militære og embetsmenn. Han var tidligere sogneprest, men har trukket seg fra embetet. Før stykket tar til har hans kone Beate druknet seg i Møllefossen. Man mener hun var blitt sinnsforvirret av sorg fordi hun ikke kunne få barn og føre Rosmerslekten videre. I ungdommen var Rosmer svært påvirket av sin huslærer Ulrik Brendel, en fritenker og idealist. En ung kvinne, Rebekka West, har gjennom Beates bror Kroll skaffet seg innpass på Rosmersholm. Hun ser mulighetene i Rosmer og tror hun kan hjelpe ham med å virkeliggjøre hans tanke om å skape en verden av "glade adelsmennesker". Rosmer blir uten å innrømme det for seg selv forelsket i Rebekka. Samtalene med henne får stor innflytelse på hans livssyn, og en stund mener han å være klar for å begi seg ut i verden og aktivt engasjere seg i det politiske liv på venstre fløy. Det kommer til åpen konflikt mellom ham og den konservative rektor Kroll, som setter alle krefter inn på å redde ham tilbake fra de "frafalne". I løpet av stykket oppdager Rosmer at Rebekka har manipulert og lurt Beate til å tro at hun selv var gravid med Rosmer. Han forstår nå at det var dette som var årsaken til at Beate tok livet av seg, og han fylles av tvil og selvanklager. Rebekka på sin side oppdager i en konfrontasjon med Kroll at doktor West, som hun trodde kun var hennes pleiefar, var hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun at det var hun som indirekte sto bak Beates selvmord fordi hun selv ville ta fruens plass på Rosmersholm. Men når Rosmer ber henne om å gifte seg med ham, sier hun nei. De to kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.
- Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
