I år ble tentamen delt i to, eller vi skulle ha to skriveøkter - fire tilsammen (to i bokmål og to i nynorsk). I slutten av november hadde vi de første skriveøktene, hver av dem på ca 3 skoletimer. Planen med den første skriveøkten var å bli så ferdig som mulig med teksten, for deretter å levere den inn. Vi er ferdig med nynorsk økt nr. 2 og har bare økt nr. 2 i bokmål igjen.
Jeg synes denne måten å gjennomføre en skrivedag på var veldig fin. For det føste så legger man som regel merke til noe man vil skrive annerledes etter at man har levert. For det andre så får man muligheten til å rette på feil og fylle inn ting som mangler, forbedre strukturen og innholdet - hvis det er det læreren kommenterer. Vi får se om det gir bedre resultater.
søndag 13. desember 2009
søndag 6. desember 2009
Hva er norsk?
Tidemann og Gude, Brureferd i Hardanger (bilde), 1848 Etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814 økte nasjonalismen hos oss nordmenn. Vi ønsket en nasjonal identitet, noe som kunne definere oss som et eget folk. Sverige fikk aldri den samme innflytelse på Norge som det Danmark hadde hatt, og med den nye grunnloven var første skritt tatt mot et selvstendig Norge. Nå begynte jakten på våre nasjonale røtter. Nasjonalistene lette etter noe som kunne styrke nasjonalfølelsen, og de fant det –hos bøndene. Bøndene på landsbygda i Norge var ikke på langt nær så influert av dansk kultur og språk som folk var i byene. De hadde stort sett klart å ta vare på sine tradisjoner og det var hit det norske samfunn nå vendte blikket. Asbjørnsen og Moe reiste rundt og skrev ned folkeeventyr, som hittil bare hadde eksistert som muntlige gjenfortellinger. Crøger og Landstad samlet folkeviser. Tiedemann og Gude malte romantiske bilder med bondske motiver.
Dansk hadde tidligere vært det offisielle skriftspråket i Norge, men nå ble det ytret ønske om et norsk språk.
Welhaven tilhørte overklassen, og var talsmann for det konservative høyre. Han ønsket å beholde det danske, og mente det var viktig å ta vare på den delen av vår kultur som kom fra Danmark. På den andre siden sto Wergeland, som på tross av sin overklassebakgrunn var venstrepolitisk. Han ønsket å fornorske det danske, og gjøre det mer likt det norske talemålet. P. A. Munch var enig med Welhaven om å beholde det danske, men i tillegg ville han ha et skriftspråk basert på én norrøn dialekt.
Ivar Aasen begynte å reise rundt i landet for å samle dialekter som kunne legge grunnlaget for et helt nytt skriftspråk. Ettersom de færreste bøndene hadde dialekter som liknet dansk, hadde det i lang tid vært et stort problem for dem å lære seg å skrive. Aasen mente at et eventuelt norsk skriftspråk burde gjenspeile talemålet –ikke det som overklassen i byen snakket, men til folk flest. Dermed gikk han i gang med å utforme det som etter hvert skulle kalles landsmål. Han sammenlignet dialektene på Vestlandet, i Agderfylkene, Trøndelag og på Østlandet, og valgte de ordene som gjengikk i flest dialekter. Hvis han var i tvil gikk han til norrøne kilder, eller konstruerte rett og slett nye versjoner. Han unngikk fremmedord.
Knudsen, Aasens argeste konkurrent, mente at det eneste rette var å ta utgangspunkt i byfolkets talemål. Aasen utgav boka Norsk Grammatikk i 1864, og satte dermed standarden for landsmålet. Knudsen la i 1860 frem forslag til rettskrivingsreformer for departementet, men de fleste ble forkastet og først innført flere tiår etterpå. I motsetning til Knudsen, som gikk for en gradvis endring, ønsket Aasen en revolusjonering av språket.
I 1879 kom loven som ga lærere rett til å snakke sin egen dialekt i klasserommet. Hittil var lærerne (og elevene) pålagt å snakke dansk –det dannede talemål, noe som hadde skapt store problemer for begge parter og hindret god kommunikasjon i klassesituasjoner.
Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk
- http://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rnsen_%26_Moe
- http://no.wikipedia.org/wiki/Welhaven
- http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
- http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
- http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen
søndag 22. november 2009
Svineinfluensaen: Visste du...
- at Pandemrix vaksinen er stoppet med umiddelbar virkning fra 30. oktober for gravide, barn og eldre i Sveits. Det er kun denne vaksinen som tilbys befolkningen her i Norge! Bakgrunnen for at sveitsiske helsemyndigheter, sier nei til denne vaksinen er at det ikke foreligger noen dokumentasjon om bruk av denne typen vaksine på disse gruppene.
- at vaksinen inneholder kreftfremkallende formaldehyd og allikevel ikke testes for kreftfremkallende egenskaper.
- at du egentlig er beskyttet av pasientrettighetsloven som forteller at du har rett på full informasjon i den helsehjelp du mottar, også med tanke på bivirkninger.
- at det blir drevet en bevisst agressiv propaganda og manipulering med tall og fakta. Media og helse-myndigheter kjører en kraftig, unyansert og uansvarlig markedsføring av svineinfluensapandemien!
- at vaksinen inneholder kreftfremkallende formaldehyd og allikevel ikke testes for kreftfremkallende egenskaper.
- at du egentlig er beskyttet av pasientrettighetsloven som forteller at du har rett på full informasjon i den helsehjelp du mottar, også med tanke på bivirkninger.
- at det blir drevet en bevisst agressiv propaganda og manipulering med tall og fakta. Media og helse-myndigheter kjører en kraftig, unyansert og uansvarlig markedsføring av svineinfluensapandemien!
Dette er kun noen av mange flere kritiske punkter rundt H1N1 vaksinen. Du bestemmer…
Vaksinasjon.no; Råd - Sett deg inn i fakta før du tar vaksinen.
Personlig er jeg mot mye av det som står på vaksinasjon.no; som blandt annet at det er tungmetall (kvikksølv) i vaksinen - er blitt unødvendig blåst opp (det er kvikksøv i nesten alle vaksiner) mitt råd: ta vaksinen (om ikke for deg selv, så ta den for de rundt deg! og bli hjemme i fem dager om du blir syk)
Kilder:
http://www.vaksineaksjon.no/?gclid=COO_iJ-5oJ4CFUE-3godN0xw0A
mandag 26. oktober 2009
Henrik Ibsen Quiz
Alle i klassen skulle lage et par spørsmål som handlet om Henrik Ibsen. Dette er en grei måte å gjennomgå det man allerede har lært, men noen av oppgavene kunne man ikke åpne i internet explorer - noe som reduserte poengskåren til enkelte.
det er fint at man kan ta quizen flere ganger - da sitter stoffet ordenlig (tilslutt)
det er fint at man kan ta quizen flere ganger - da sitter stoffet ordenlig (tilslutt)
søndag 18. oktober 2009
Det moderne prosjekt
Her er en oversikt med personer som har bidratt til utviklingen av det moderne prosjektet
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof som var en av de første til å forme ideene bak det moderne prosjektet. Han mente at ved fødselen er sjelen (bevisstheten) et ubeskrevet blad, en tabula rasa; Alle våre ideer får vi fra erfaringen, som har to kilder: sansning og refleksjon. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere. Han var forkjemper for rasjonalisme og liberalisme og en banebryter for opplysningstidens gjennombrudd. Begreper som folkesuverenitet, rettssikkerhet og maktfordeling stod sentralt hos ham, og hans tanker fikk stor betydning for USAs grunnlov.
- http://www.snl.no/John_Locke
Jean- Jaecque Rousseau (1712-1778) påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. I Discours sur les sciences et les arts hevdet Rosseau at mennesket av naturen er godt, men at kulturen har gjort det slett og har ødelagt følelses- og instinktlivets umiddelbare lykke. Dette engasjerende skriftet gjorde ham med ett slag til Frankrikes førende forfatter, og han gjentok suksessen med Om ulikheten mellom menneskene, hvor han hevdet menneskenes likhet og forfektet synspunkter som har spilt stor rolle for utviklingen av det moderne demokrati. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.
- http://www.snl.no/Jean-Jacques_Rousseau
Francois Voltaire (1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Størsteparten av Voltaires verk preges av troen på at man ved fornuftens hjelp kan skape en harmonisk og lykkelig verden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var deist, dvs. han avviser åpenbaringen og den kristne tro, men mener at fornuften forteller at det finnes en Gud, «allfornuften» og «allgodheten».
- http://www.snl.no/Voltaire
Dennis Diderot (1713-1784). Som leder for encyklopedien var Diderot en av de fremste franske opplysningsfilosofene. Han har til felles med f.eks. Voltaire at han var betydningsfull både som filosof og skjønnlitterær forfatter. Men han var mindre rasjonalist og mer opptatt av de forskjellige sider ved «det materielle» enn de fleste andre franske tenkere i samtiden. Leksikonet, Encyklopedia inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.
- http://www.snl.no/Denis_Diderot
Ludvig Holberg (1684-1754) er en av nordens største forfattere. Han var en klassisist som skrev ironiske/ samfunnske fortellinger. Holberg var født i Bergen, men utdannet i Danmark. Som opplysnings filosof fremhevet Holberg betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: ”Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!” Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles. To andre sentrale personer i Holbergs liv var de franske filosofene Voltaire og Rousseau.
- http://www.daria.no/skole/?tekst=4646
Henrik Wergeland (1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Hans opposisjon mot dansk intelligentsia gjorde ham til en av de store ideologiske lederne i nasjonalistbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet (NRK) Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død.
- http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1983150.html
Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinismen). Darwins idé om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har felles opphav, har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwin har også arbeidet mye innenfor systematikk og økologi.
- http://www.snl.no/Charles_Robert_Darwin
- http://www.charlesdarwin.no/darwin.html
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof som var en av de første til å forme ideene bak det moderne prosjektet. Han mente at ved fødselen er sjelen (bevisstheten) et ubeskrevet blad, en tabula rasa; Alle våre ideer får vi fra erfaringen, som har to kilder: sansning og refleksjon. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere. Han var forkjemper for rasjonalisme og liberalisme og en banebryter for opplysningstidens gjennombrudd. Begreper som folkesuverenitet, rettssikkerhet og maktfordeling stod sentralt hos ham, og hans tanker fikk stor betydning for USAs grunnlov.
- http://www.snl.no/John_Locke
Jean- Jaecque Rousseau (1712-1778) påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. I Discours sur les sciences et les arts hevdet Rosseau at mennesket av naturen er godt, men at kulturen har gjort det slett og har ødelagt følelses- og instinktlivets umiddelbare lykke. Dette engasjerende skriftet gjorde ham med ett slag til Frankrikes førende forfatter, og han gjentok suksessen med Om ulikheten mellom menneskene, hvor han hevdet menneskenes likhet og forfektet synspunkter som har spilt stor rolle for utviklingen av det moderne demokrati. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.
- http://www.snl.no/Jean-Jacques_Rousseau
Francois Voltaire (1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Størsteparten av Voltaires verk preges av troen på at man ved fornuftens hjelp kan skape en harmonisk og lykkelig verden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var deist, dvs. han avviser åpenbaringen og den kristne tro, men mener at fornuften forteller at det finnes en Gud, «allfornuften» og «allgodheten».
- http://www.snl.no/Voltaire
Dennis Diderot (1713-1784). Som leder for encyklopedien var Diderot en av de fremste franske opplysningsfilosofene. Han har til felles med f.eks. Voltaire at han var betydningsfull både som filosof og skjønnlitterær forfatter. Men han var mindre rasjonalist og mer opptatt av de forskjellige sider ved «det materielle» enn de fleste andre franske tenkere i samtiden. Leksikonet, Encyklopedia inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.
- http://www.snl.no/Denis_Diderot
Ludvig Holberg (1684-1754) er en av nordens største forfattere. Han var en klassisist som skrev ironiske/ samfunnske fortellinger. Holberg var født i Bergen, men utdannet i Danmark. Som opplysnings filosof fremhevet Holberg betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: ”Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!” Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles. To andre sentrale personer i Holbergs liv var de franske filosofene Voltaire og Rousseau.
- http://www.daria.no/skole/?tekst=4646
Henrik Wergeland (1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Hans opposisjon mot dansk intelligentsia gjorde ham til en av de store ideologiske lederne i nasjonalistbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet (NRK) Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død.
- http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1983150.html
Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinismen). Darwins idé om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har felles opphav, har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwin har også arbeidet mye innenfor systematikk og økologi.
- http://www.snl.no/Charles_Robert_Darwin
- http://www.charlesdarwin.no/darwin.html
fredag 2. oktober 2009
Personene i...
...Rosmersholm
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm
Rebekka West, i huset hos Rosmer
Rektor Kroll, Rosmers svoger
Ulrik Brendel
Peder Mortensgård
Madam Helseth husholderske på Rosmersholm
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Vildanden
Grosserer Werle
Gregers Werle, hans søn
Gamle Ekdal
Hjalmar Ekdal, den gamles sønn, fotograf
Gina Ekdal, Hjalmars hustru
Hedvig, deres datter, 14 år.
Fru Sørby, grossererens husbestyrerinne.
Relling, lege.
Molvik, teolog.
Pettersen, grossererens tjener.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Et dukkehjem
Advokat Helmer.
Nora, hans hustru.
Doktor Rank.
Fru Linde.
Sakfører Krogstad.
Helmers tre små børn.
Anne-Marie, barnepike hos Helmers.
Stuepiken
Et bybud.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind VIII.
...Hedda Gabler
Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie.
Fru Hedda Tesman, hans hustru.
Frøken Juliane Tesman, hans tante.
Fru Elvsted.
Assessor Brack.
Ejlert Løvborg.
Berte, tjenestepike hos Tesmans.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind XI
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm
Rebekka West, i huset hos Rosmer
Rektor Kroll, Rosmers svoger
Ulrik Brendel
Peder Mortensgård
Madam Helseth husholderske på Rosmersholm
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Vildanden
Grosserer Werle
Gregers Werle, hans søn
Gamle Ekdal
Hjalmar Ekdal, den gamles sønn, fotograf
Gina Ekdal, Hjalmars hustru
Hedvig, deres datter, 14 år.
Fru Sørby, grossererens husbestyrerinne.
Relling, lege.
Molvik, teolog.
Pettersen, grossererens tjener.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Et dukkehjem
Advokat Helmer.
Nora, hans hustru.
Doktor Rank.
Fru Linde.
Sakfører Krogstad.
Helmers tre små børn.
Anne-Marie, barnepike hos Helmers.
Stuepiken
Et bybud.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind VIII.
...Hedda Gabler
Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie.
Fru Hedda Tesman, hans hustru.
Frøken Juliane Tesman, hans tante.
Fru Elvsted.
Assessor Brack.
Ejlert Løvborg.
Berte, tjenestepike hos Tesmans.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind XI
Fordypningsoppgave Del 2.
Handlingsresymé:
Vildanden
Hjalmar Ekdal, fotograf, lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier med et stort tilstøtende loft der det holdes høns og kaniner. Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak. Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske. Ved stykkets begynnelse har grossererens sønn, Gregers Werle, kommet tilbake for å delta i en middag hos faren. Han får greie på at Gina Ekdal var hans fars elskerinne før hun ble gift med Hjalmar, og at det er grossereren som har bragt de to sammen og understøttet dem økonomisk. Gregers ser det nå som sin oppgave å få Hjalmar til å innse sannheten om sitt ekteskap, for at han og Gina kan bygge sitt samliv på sannhet. Hjalmar konfronterer Gina med hennes bakgrunn og spør henne om han er far til Hedvig. Gina svarer at hun ikke vet, og i opprevet sinnsstemning avviser Hjalmar Hedvig som sitt barn. Gregers har imidlertid fått Hedvig til å tro at hun kan vinne farens kjærlighet tilbake ved å ofre villanden som lever inne på loftet, og som hun er sterkt knyttet til. Men Hedvig skyter seg selv i stedet for villanden, og stykket ender ved det døde barnet i allmenn bestyrtelse.
- Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.
Rosmersholm
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm, er den siste av en gammel og innflytelsesrik slekt av geistlige, militære og embetsmenn. Han var tidligere sogneprest, men har trukket seg fra embetet. Før stykket tar til har hans kone Beate druknet seg i Møllefossen. Man mener hun var blitt sinnsforvirret av sorg fordi hun ikke kunne få barn og føre Rosmerslekten videre. I ungdommen var Rosmer svært påvirket av sin huslærer Ulrik Brendel, en fritenker og idealist. En ung kvinne, Rebekka West, har gjennom Beates bror Kroll skaffet seg innpass på Rosmersholm. Hun ser mulighetene i Rosmer og tror hun kan hjelpe ham med å virkeliggjøre hans tanke om å skape en verden av "glade adelsmennesker". Rosmer blir uten å innrømme det for seg selv forelsket i Rebekka. Samtalene med henne får stor innflytelse på hans livssyn, og en stund mener han å være klar for å begi seg ut i verden og aktivt engasjere seg i det politiske liv på venstre fløy. Det kommer til åpen konflikt mellom ham og den konservative rektor Kroll, som setter alle krefter inn på å redde ham tilbake fra de "frafalne". I løpet av stykket oppdager Rosmer at Rebekka har manipulert og lurt Beate til å tro at hun selv var gravid med Rosmer. Han forstår nå at det var dette som var årsaken til at Beate tok livet av seg, og han fylles av tvil og selvanklager. Rebekka på sin side oppdager i en konfrontasjon med Kroll at doktor West, som hun trodde kun var hennes pleiefar, var hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun at det var hun som indirekte sto bak Beates selvmord fordi hun selv ville ta fruens plass på Rosmersholm. Men når Rosmer ber henne om å gifte seg med ham, sier hun nei. De to kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.
- Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.
Vildanden
Hjalmar Ekdal, fotograf, lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier med et stort tilstøtende loft der det holdes høns og kaniner. Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak. Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske. Ved stykkets begynnelse har grossererens sønn, Gregers Werle, kommet tilbake for å delta i en middag hos faren. Han får greie på at Gina Ekdal var hans fars elskerinne før hun ble gift med Hjalmar, og at det er grossereren som har bragt de to sammen og understøttet dem økonomisk. Gregers ser det nå som sin oppgave å få Hjalmar til å innse sannheten om sitt ekteskap, for at han og Gina kan bygge sitt samliv på sannhet. Hjalmar konfronterer Gina med hennes bakgrunn og spør henne om han er far til Hedvig. Gina svarer at hun ikke vet, og i opprevet sinnsstemning avviser Hjalmar Hedvig som sitt barn. Gregers har imidlertid fått Hedvig til å tro at hun kan vinne farens kjærlighet tilbake ved å ofre villanden som lever inne på loftet, og som hun er sterkt knyttet til. Men Hedvig skyter seg selv i stedet for villanden, og stykket ender ved det døde barnet i allmenn bestyrtelse.
- Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.
Rosmersholm
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm, er den siste av en gammel og innflytelsesrik slekt av geistlige, militære og embetsmenn. Han var tidligere sogneprest, men har trukket seg fra embetet. Før stykket tar til har hans kone Beate druknet seg i Møllefossen. Man mener hun var blitt sinnsforvirret av sorg fordi hun ikke kunne få barn og føre Rosmerslekten videre. I ungdommen var Rosmer svært påvirket av sin huslærer Ulrik Brendel, en fritenker og idealist. En ung kvinne, Rebekka West, har gjennom Beates bror Kroll skaffet seg innpass på Rosmersholm. Hun ser mulighetene i Rosmer og tror hun kan hjelpe ham med å virkeliggjøre hans tanke om å skape en verden av "glade adelsmennesker". Rosmer blir uten å innrømme det for seg selv forelsket i Rebekka. Samtalene med henne får stor innflytelse på hans livssyn, og en stund mener han å være klar for å begi seg ut i verden og aktivt engasjere seg i det politiske liv på venstre fløy. Det kommer til åpen konflikt mellom ham og den konservative rektor Kroll, som setter alle krefter inn på å redde ham tilbake fra de "frafalne". I løpet av stykket oppdager Rosmer at Rebekka har manipulert og lurt Beate til å tro at hun selv var gravid med Rosmer. Han forstår nå at det var dette som var årsaken til at Beate tok livet av seg, og han fylles av tvil og selvanklager. Rebekka på sin side oppdager i en konfrontasjon med Kroll at doktor West, som hun trodde kun var hennes pleiefar, var hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun at det var hun som indirekte sto bak Beates selvmord fordi hun selv ville ta fruens plass på Rosmersholm. Men når Rosmer ber henne om å gifte seg med ham, sier hun nei. De to kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.
- Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.
mandag 21. september 2009
Fordypningsoppgave Del 1.
Min problemstilling for dette arbeidet er å se nærmere på utvikling av Ibsens kvinneroller, likheter og hvorvidt karakterne lever på livsløgner og illusjoner. Jeg velger å se nærmere på Et dukkehjem (1879), Vildanden (1884), Rosmerholm (1886) og Hedda Gabler (1890)
jeg tror jeg skal ta bort ett av dem...
Handlings referat:
Et dukkehjem
Nora Helmer levde i et tilsynelatende lykkelig ekteskap med Torvald og deres tre barn. Torvald jobbet som advokat i Aksjebanken og var i ferd med å overta stillingen som direktør. Torvald ble svært syk tidlig i ekteskapet, og måtte derfor oppholde seg i Syden en periode. I all hemmelighet ble Nora nødt til å skaffe pengene til reisen. Hun tok opp et lån hos sakfører Krogstad. Hun forfalsket sin fars underskrift som sikkerhet for lånet. Hun hadde spart av husholdningspenger og tatt små ekstrajobber for å kunne betale tilbake lånet. Noras vennine fru Linde, kom til byen for å søke arbeid. Nora sørget for at Torvald gav henne en stilling i banken. Dette innebar imidlertid at Krogstad, fikk sparken. Krogstad oppsøkte Nora og truet med å fortelle Torvald sannheten om lånet hvis han ikke fikk beholde jobben. Nora var fortvilet, men likevel overbevist om at Torvald kom til å ta på seg alt ansvar dersom han fikk vite sannheten. Torvald fikk etter hvert greie på hva som hadde skjedd. Han ble rasende og viste ikke tegn på at han ville ta på seg ansvaret for falskneriet. Fru Linde, hadde tidligere hatt et kjærlighetsforhold til sakfører Krogstad, og hun får han til å trekke tilbake truslene.
Nora begyner å forstå at ekteskapet deres ikke er som hun tror. I en dramatisk samtale med Torvald bestemmte hun seg for at hennes eneste og viktigste oppgave var å begi seg ut i verden på egen hånd for å "oppdra seg selv". Deretter forlater hun mann og barn.
Hedda Gabler
Hedda Tesman er datter av avdøde general Gabler. Hun var arveløs, og i slutten av tyveårene. Hun giftet seg med Jørgen Tesman, en stipendiat i kunsthistorie. Jørgen vokste opp hos sine to tanter Julle og Rina. Han håper å få tildelt et professorat ved universitetet. Stykket begynner med at Hedda og Jørgen vender tilbake fra et halvt års bryllupsreise. Jørgen har tilbrakt tiden med studier og arkivarbeide. Hedda betror seg til husvennen assessor Brack, og forteller at hun har kjedet seg på reisen. Til tross for tydelig motvilje mot ektemannen er hun blitt gravid. noe hun hittil har benektet overfor omgivelsene. Jørgen blir ved hjemkomsten møtt med den dårlige nyheten om at han kommer til å få konkurranse til professoratet fra en av Heddas tidligere beundrere, Ejlert Løvborg. Løvborg er kjent som en begavet men alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv og skrevet to avhandlinger under inspirasjon fra og i samarbeide med Thea Elvsted. Ved stykkets begynnelse har han kommet til byen, og har med seg et av manuskriptene. Thea, som er dypt forelsket i ham, har forlatt sin mann og reist etter ham. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke hendelser som får dramatiske følger. Hun får Løvborg til å drikke seg full og delta på et herreselskap hos assessor Brack. I løpet av festlighetene mister han manuskriptet til sin nye bok. Jørgen Tesman finner det, og overlater det i Heddas varetekt. Men Hedda unnlater å fortelle Løvborg at hun har manuskriptet. Hun gir ham en av farens pistoler for at han skal ta livet av seg "i skjønnhet", og brenner manuskriptet. Løvborg blir imidlertid drept ved et vådeskudd i et horehus, og Brack, som vet hvor pistolen kom fra, bruker sin kunnskap til å prøve å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Thea og Tesman finner hverandre i arbeidet med å rekonstruere Løvborgs manuskript ut fra notater Thea har tatt vare på. Når Hedda skjønner at hun er i klørne på Brack, og uten livsoppgave, tar hun den andre av generalens pistoler og skyter seg.
jeg tror jeg skal ta bort ett av dem...
Handlings referat:
Et dukkehjem
Nora Helmer levde i et tilsynelatende lykkelig ekteskap med Torvald og deres tre barn. Torvald jobbet som advokat i Aksjebanken og var i ferd med å overta stillingen som direktør. Torvald ble svært syk tidlig i ekteskapet, og måtte derfor oppholde seg i Syden en periode. I all hemmelighet ble Nora nødt til å skaffe pengene til reisen. Hun tok opp et lån hos sakfører Krogstad. Hun forfalsket sin fars underskrift som sikkerhet for lånet. Hun hadde spart av husholdningspenger og tatt små ekstrajobber for å kunne betale tilbake lånet. Noras vennine fru Linde, kom til byen for å søke arbeid. Nora sørget for at Torvald gav henne en stilling i banken. Dette innebar imidlertid at Krogstad, fikk sparken. Krogstad oppsøkte Nora og truet med å fortelle Torvald sannheten om lånet hvis han ikke fikk beholde jobben. Nora var fortvilet, men likevel overbevist om at Torvald kom til å ta på seg alt ansvar dersom han fikk vite sannheten. Torvald fikk etter hvert greie på hva som hadde skjedd. Han ble rasende og viste ikke tegn på at han ville ta på seg ansvaret for falskneriet. Fru Linde, hadde tidligere hatt et kjærlighetsforhold til sakfører Krogstad, og hun får han til å trekke tilbake truslene.
Nora begyner å forstå at ekteskapet deres ikke er som hun tror. I en dramatisk samtale med Torvald bestemmte hun seg for at hennes eneste og viktigste oppgave var å begi seg ut i verden på egen hånd for å "oppdra seg selv". Deretter forlater hun mann og barn.
Hedda Gabler
Hedda Tesman er datter av avdøde general Gabler. Hun var arveløs, og i slutten av tyveårene. Hun giftet seg med Jørgen Tesman, en stipendiat i kunsthistorie. Jørgen vokste opp hos sine to tanter Julle og Rina. Han håper å få tildelt et professorat ved universitetet. Stykket begynner med at Hedda og Jørgen vender tilbake fra et halvt års bryllupsreise. Jørgen har tilbrakt tiden med studier og arkivarbeide. Hedda betror seg til husvennen assessor Brack, og forteller at hun har kjedet seg på reisen. Til tross for tydelig motvilje mot ektemannen er hun blitt gravid. noe hun hittil har benektet overfor omgivelsene. Jørgen blir ved hjemkomsten møtt med den dårlige nyheten om at han kommer til å få konkurranse til professoratet fra en av Heddas tidligere beundrere, Ejlert Løvborg. Løvborg er kjent som en begavet men alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv og skrevet to avhandlinger under inspirasjon fra og i samarbeide med Thea Elvsted. Ved stykkets begynnelse har han kommet til byen, og har med seg et av manuskriptene. Thea, som er dypt forelsket i ham, har forlatt sin mann og reist etter ham. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke hendelser som får dramatiske følger. Hun får Løvborg til å drikke seg full og delta på et herreselskap hos assessor Brack. I løpet av festlighetene mister han manuskriptet til sin nye bok. Jørgen Tesman finner det, og overlater det i Heddas varetekt. Men Hedda unnlater å fortelle Løvborg at hun har manuskriptet. Hun gir ham en av farens pistoler for at han skal ta livet av seg "i skjønnhet", og brenner manuskriptet. Løvborg blir imidlertid drept ved et vådeskudd i et horehus, og Brack, som vet hvor pistolen kom fra, bruker sin kunnskap til å prøve å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Thea og Tesman finner hverandre i arbeidet med å rekonstruere Løvborgs manuskript ut fra notater Thea har tatt vare på. Når Hedda skjønner at hun er i klørne på Brack, og uten livsoppgave, tar hun den andre av generalens pistoler og skyter seg.
søndag 6. september 2009
Hvordan få mest mulig ut av bloggingen?
Personlig synes jeg ikke at blogging skal være obligatorisk eller vurderes med karakter. ikke alle liker å utrykke seg på denne måten.
Kommunikasjon og tilbakemeldinger er viktig, men det trenger ikke å være med de andre i klassen eller folk man kjenner.
Om bare noen få uker skal vi levere inn en fordypningsoppgave. Bloggen kan være et fint sted å få tilbake meldinger på ting eller tanker jeg har underveis.
Kommunikasjon og tilbakemeldinger er viktig, men det trenger ikke å være med de andre i klassen eller folk man kjenner.
Om bare noen få uker skal vi levere inn en fordypningsoppgave. Bloggen kan være et fint sted å få tilbake meldinger på ting eller tanker jeg har underveis.
mandag 31. august 2009
Matt 18.20
Matt 18.20 er skrevet av Tor Åge Bringsværd (1939-) i 1957. Novellen ble først utgitt i 1967 i
novellesamlingen Rundt solen i ring, som han utga sammen med Jon Bing.
Handlingen i novellen utspiller seg i en kirke under en gudstjeneste. Plutselig dukker det opp
en «neger» i døren. Kirketjeneren reagerer med å be negeren om å forlate kirken etter som at den bare er for hvite, men negeren blir stående uten å si noe. Flere i menigheten slutter
seg til kirketjeneren. «Negeren» står fremdeles stille. Menigheten tyr så til vold.
Politiet kommer til unnsetning, tar judogrep på «negeren» og arresterer han. Han blir funnet
skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden samme kveld. Bøddelen forteller senere til sin
kone om dette merkelige menneske som ikke sa et eneste ord under hele rettssaken.
Bøddelen legger spesielt merker til noen dype sår «negeren» hadde i hendene.
Menigheten består av ensidige karakterer som kun fremstår gjennom hva de sier og hva de gjør. Jeg kan tenke meg at forfatteren velger å fremstille menigheten som en forutsigbar masse ved hjelp av fordommer som eksisterer hos de aller fleste. Dette fungerer som et virkemiddel for å oppnå sympati for negeren.
Gjennom beskrivelsen av øynene og blikket til negeren blir man en del av hans sinnsstemninger og indre styrke selv om han ikke sier et ord.
Eks:
”Øynene flakket ikke, de søkte.” ”øynene var blanke av tårer”.
Det er motsetningen mellom negeren og menigheten som symboliserer selve budskapet i
novellen. Man ser tydelig at samfunnets normer står sterkere enn det kristne budskapet.
Jesus representerte nestekjærlighet og medmenneskelighet - noe som er helt fraværende i denne kristne menigheten.
Jeg kan tenke meg at novellens handling er hentet fra sørstatene i USA på 1950-tallet.
Utifra menighetens massesuggesjon mot negeren og aggressiviteten vi blir vitne til, tyder på dette. Det var markante forskjeller mellom hvite og fargede, spesielt i sørstatene, i denne perioden. Novellen er skrevet på samme tid, og det er nærliggende å tro at forfatteren hadde sterke meninger om det som skjedde i USA.
Kilder:
Bringsværd, Tor Åge, Matt 18.20, hentet fra Rundt solen i ring, 1967
novellesamlingen Rundt solen i ring, som han utga sammen med Jon Bing.
Handlingen i novellen utspiller seg i en kirke under en gudstjeneste. Plutselig dukker det opp
en «neger» i døren. Kirketjeneren reagerer med å be negeren om å forlate kirken etter som at den bare er for hvite, men negeren blir stående uten å si noe. Flere i menigheten slutter
seg til kirketjeneren. «Negeren» står fremdeles stille. Menigheten tyr så til vold.
Politiet kommer til unnsetning, tar judogrep på «negeren» og arresterer han. Han blir funnet
skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden samme kveld. Bøddelen forteller senere til sin
kone om dette merkelige menneske som ikke sa et eneste ord under hele rettssaken.
Bøddelen legger spesielt merker til noen dype sår «negeren» hadde i hendene.
Menigheten består av ensidige karakterer som kun fremstår gjennom hva de sier og hva de gjør. Jeg kan tenke meg at forfatteren velger å fremstille menigheten som en forutsigbar masse ved hjelp av fordommer som eksisterer hos de aller fleste. Dette fungerer som et virkemiddel for å oppnå sympati for negeren.
Gjennom beskrivelsen av øynene og blikket til negeren blir man en del av hans sinnsstemninger og indre styrke selv om han ikke sier et ord.
Eks:
”Øynene flakket ikke, de søkte.” ”øynene var blanke av tårer”.
Det er motsetningen mellom negeren og menigheten som symboliserer selve budskapet i
novellen. Man ser tydelig at samfunnets normer står sterkere enn det kristne budskapet.
Jesus representerte nestekjærlighet og medmenneskelighet - noe som er helt fraværende i denne kristne menigheten.
Jeg kan tenke meg at novellens handling er hentet fra sørstatene i USA på 1950-tallet.
Utifra menighetens massesuggesjon mot negeren og aggressiviteten vi blir vitne til, tyder på dette. Det var markante forskjeller mellom hvite og fargede, spesielt i sørstatene, i denne perioden. Novellen er skrevet på samme tid, og det er nærliggende å tro at forfatteren hadde sterke meninger om det som skjedde i USA.
Kilder:
Bringsværd, Tor Åge, Matt 18.20, hentet fra Rundt solen i ring, 1967
Bilde:
Abonner på:
Innlegg (Atom)
