I år ble tentamen delt i to, eller vi skulle ha to skriveøkter - fire tilsammen (to i bokmål og to i nynorsk). I slutten av november hadde vi de første skriveøktene, hver av dem på ca 3 skoletimer. Planen med den første skriveøkten var å bli så ferdig som mulig med teksten, for deretter å levere den inn. Vi er ferdig med nynorsk økt nr. 2 og har bare økt nr. 2 i bokmål igjen.
Jeg synes denne måten å gjennomføre en skrivedag på var veldig fin. For det føste så legger man som regel merke til noe man vil skrive annerledes etter at man har levert. For det andre så får man muligheten til å rette på feil og fylle inn ting som mangler, forbedre strukturen og innholdet - hvis det er det læreren kommenterer. Vi får se om det gir bedre resultater.
søndag 13. desember 2009
søndag 6. desember 2009
Hva er norsk?
Tidemann og Gude, Brureferd i Hardanger (bilde), 1848 Etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814 økte nasjonalismen hos oss nordmenn. Vi ønsket en nasjonal identitet, noe som kunne definere oss som et eget folk. Sverige fikk aldri den samme innflytelse på Norge som det Danmark hadde hatt, og med den nye grunnloven var første skritt tatt mot et selvstendig Norge. Nå begynte jakten på våre nasjonale røtter. Nasjonalistene lette etter noe som kunne styrke nasjonalfølelsen, og de fant det –hos bøndene. Bøndene på landsbygda i Norge var ikke på langt nær så influert av dansk kultur og språk som folk var i byene. De hadde stort sett klart å ta vare på sine tradisjoner og det var hit det norske samfunn nå vendte blikket. Asbjørnsen og Moe reiste rundt og skrev ned folkeeventyr, som hittil bare hadde eksistert som muntlige gjenfortellinger. Crøger og Landstad samlet folkeviser. Tiedemann og Gude malte romantiske bilder med bondske motiver.
Dansk hadde tidligere vært det offisielle skriftspråket i Norge, men nå ble det ytret ønske om et norsk språk.
Welhaven tilhørte overklassen, og var talsmann for det konservative høyre. Han ønsket å beholde det danske, og mente det var viktig å ta vare på den delen av vår kultur som kom fra Danmark. På den andre siden sto Wergeland, som på tross av sin overklassebakgrunn var venstrepolitisk. Han ønsket å fornorske det danske, og gjøre det mer likt det norske talemålet. P. A. Munch var enig med Welhaven om å beholde det danske, men i tillegg ville han ha et skriftspråk basert på én norrøn dialekt.
Ivar Aasen begynte å reise rundt i landet for å samle dialekter som kunne legge grunnlaget for et helt nytt skriftspråk. Ettersom de færreste bøndene hadde dialekter som liknet dansk, hadde det i lang tid vært et stort problem for dem å lære seg å skrive. Aasen mente at et eventuelt norsk skriftspråk burde gjenspeile talemålet –ikke det som overklassen i byen snakket, men til folk flest. Dermed gikk han i gang med å utforme det som etter hvert skulle kalles landsmål. Han sammenlignet dialektene på Vestlandet, i Agderfylkene, Trøndelag og på Østlandet, og valgte de ordene som gjengikk i flest dialekter. Hvis han var i tvil gikk han til norrøne kilder, eller konstruerte rett og slett nye versjoner. Han unngikk fremmedord.
Knudsen, Aasens argeste konkurrent, mente at det eneste rette var å ta utgangspunkt i byfolkets talemål. Aasen utgav boka Norsk Grammatikk i 1864, og satte dermed standarden for landsmålet. Knudsen la i 1860 frem forslag til rettskrivingsreformer for departementet, men de fleste ble forkastet og først innført flere tiår etterpå. I motsetning til Knudsen, som gikk for en gradvis endring, ønsket Aasen en revolusjonering av språket.
I 1879 kom loven som ga lærere rett til å snakke sin egen dialekt i klasserommet. Hittil var lærerne (og elevene) pålagt å snakke dansk –det dannede talemål, noe som hadde skapt store problemer for begge parter og hindret god kommunikasjon i klassesituasjoner.
Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk
- http://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rnsen_%26_Moe
- http://no.wikipedia.org/wiki/Welhaven
- http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
- http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
- http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen
søndag 22. november 2009
Svineinfluensaen: Visste du...
- at Pandemrix vaksinen er stoppet med umiddelbar virkning fra 30. oktober for gravide, barn og eldre i Sveits. Det er kun denne vaksinen som tilbys befolkningen her i Norge! Bakgrunnen for at sveitsiske helsemyndigheter, sier nei til denne vaksinen er at det ikke foreligger noen dokumentasjon om bruk av denne typen vaksine på disse gruppene.
- at vaksinen inneholder kreftfremkallende formaldehyd og allikevel ikke testes for kreftfremkallende egenskaper.
- at du egentlig er beskyttet av pasientrettighetsloven som forteller at du har rett på full informasjon i den helsehjelp du mottar, også med tanke på bivirkninger.
- at det blir drevet en bevisst agressiv propaganda og manipulering med tall og fakta. Media og helse-myndigheter kjører en kraftig, unyansert og uansvarlig markedsføring av svineinfluensapandemien!
- at vaksinen inneholder kreftfremkallende formaldehyd og allikevel ikke testes for kreftfremkallende egenskaper.
- at du egentlig er beskyttet av pasientrettighetsloven som forteller at du har rett på full informasjon i den helsehjelp du mottar, også med tanke på bivirkninger.
- at det blir drevet en bevisst agressiv propaganda og manipulering med tall og fakta. Media og helse-myndigheter kjører en kraftig, unyansert og uansvarlig markedsføring av svineinfluensapandemien!
Dette er kun noen av mange flere kritiske punkter rundt H1N1 vaksinen. Du bestemmer…
Vaksinasjon.no; Råd - Sett deg inn i fakta før du tar vaksinen.
Personlig er jeg mot mye av det som står på vaksinasjon.no; som blandt annet at det er tungmetall (kvikksølv) i vaksinen - er blitt unødvendig blåst opp (det er kvikksøv i nesten alle vaksiner) mitt råd: ta vaksinen (om ikke for deg selv, så ta den for de rundt deg! og bli hjemme i fem dager om du blir syk)
Kilder:
http://www.vaksineaksjon.no/?gclid=COO_iJ-5oJ4CFUE-3godN0xw0A
mandag 26. oktober 2009
Henrik Ibsen Quiz
Alle i klassen skulle lage et par spørsmål som handlet om Henrik Ibsen. Dette er en grei måte å gjennomgå det man allerede har lært, men noen av oppgavene kunne man ikke åpne i internet explorer - noe som reduserte poengskåren til enkelte.
det er fint at man kan ta quizen flere ganger - da sitter stoffet ordenlig (tilslutt)
det er fint at man kan ta quizen flere ganger - da sitter stoffet ordenlig (tilslutt)
søndag 18. oktober 2009
Det moderne prosjekt
Her er en oversikt med personer som har bidratt til utviklingen av det moderne prosjektet
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof som var en av de første til å forme ideene bak det moderne prosjektet. Han mente at ved fødselen er sjelen (bevisstheten) et ubeskrevet blad, en tabula rasa; Alle våre ideer får vi fra erfaringen, som har to kilder: sansning og refleksjon. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere. Han var forkjemper for rasjonalisme og liberalisme og en banebryter for opplysningstidens gjennombrudd. Begreper som folkesuverenitet, rettssikkerhet og maktfordeling stod sentralt hos ham, og hans tanker fikk stor betydning for USAs grunnlov.
- http://www.snl.no/John_Locke
Jean- Jaecque Rousseau (1712-1778) påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. I Discours sur les sciences et les arts hevdet Rosseau at mennesket av naturen er godt, men at kulturen har gjort det slett og har ødelagt følelses- og instinktlivets umiddelbare lykke. Dette engasjerende skriftet gjorde ham med ett slag til Frankrikes førende forfatter, og han gjentok suksessen med Om ulikheten mellom menneskene, hvor han hevdet menneskenes likhet og forfektet synspunkter som har spilt stor rolle for utviklingen av det moderne demokrati. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.
- http://www.snl.no/Jean-Jacques_Rousseau
Francois Voltaire (1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Størsteparten av Voltaires verk preges av troen på at man ved fornuftens hjelp kan skape en harmonisk og lykkelig verden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var deist, dvs. han avviser åpenbaringen og den kristne tro, men mener at fornuften forteller at det finnes en Gud, «allfornuften» og «allgodheten».
- http://www.snl.no/Voltaire
Dennis Diderot (1713-1784). Som leder for encyklopedien var Diderot en av de fremste franske opplysningsfilosofene. Han har til felles med f.eks. Voltaire at han var betydningsfull både som filosof og skjønnlitterær forfatter. Men han var mindre rasjonalist og mer opptatt av de forskjellige sider ved «det materielle» enn de fleste andre franske tenkere i samtiden. Leksikonet, Encyklopedia inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.
- http://www.snl.no/Denis_Diderot
Ludvig Holberg (1684-1754) er en av nordens største forfattere. Han var en klassisist som skrev ironiske/ samfunnske fortellinger. Holberg var født i Bergen, men utdannet i Danmark. Som opplysnings filosof fremhevet Holberg betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: ”Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!” Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles. To andre sentrale personer i Holbergs liv var de franske filosofene Voltaire og Rousseau.
- http://www.daria.no/skole/?tekst=4646
Henrik Wergeland (1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Hans opposisjon mot dansk intelligentsia gjorde ham til en av de store ideologiske lederne i nasjonalistbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet (NRK) Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død.
- http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1983150.html
Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinismen). Darwins idé om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har felles opphav, har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwin har også arbeidet mye innenfor systematikk og økologi.
- http://www.snl.no/Charles_Robert_Darwin
- http://www.charlesdarwin.no/darwin.html
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof som var en av de første til å forme ideene bak det moderne prosjektet. Han mente at ved fødselen er sjelen (bevisstheten) et ubeskrevet blad, en tabula rasa; Alle våre ideer får vi fra erfaringen, som har to kilder: sansning og refleksjon. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere. Han var forkjemper for rasjonalisme og liberalisme og en banebryter for opplysningstidens gjennombrudd. Begreper som folkesuverenitet, rettssikkerhet og maktfordeling stod sentralt hos ham, og hans tanker fikk stor betydning for USAs grunnlov.
- http://www.snl.no/John_Locke
Jean- Jaecque Rousseau (1712-1778) påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. I Discours sur les sciences et les arts hevdet Rosseau at mennesket av naturen er godt, men at kulturen har gjort det slett og har ødelagt følelses- og instinktlivets umiddelbare lykke. Dette engasjerende skriftet gjorde ham med ett slag til Frankrikes førende forfatter, og han gjentok suksessen med Om ulikheten mellom menneskene, hvor han hevdet menneskenes likhet og forfektet synspunkter som har spilt stor rolle for utviklingen av det moderne demokrati. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.
- http://www.snl.no/Jean-Jacques_Rousseau
Francois Voltaire (1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Størsteparten av Voltaires verk preges av troen på at man ved fornuftens hjelp kan skape en harmonisk og lykkelig verden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var deist, dvs. han avviser åpenbaringen og den kristne tro, men mener at fornuften forteller at det finnes en Gud, «allfornuften» og «allgodheten».
- http://www.snl.no/Voltaire
Dennis Diderot (1713-1784). Som leder for encyklopedien var Diderot en av de fremste franske opplysningsfilosofene. Han har til felles med f.eks. Voltaire at han var betydningsfull både som filosof og skjønnlitterær forfatter. Men han var mindre rasjonalist og mer opptatt av de forskjellige sider ved «det materielle» enn de fleste andre franske tenkere i samtiden. Leksikonet, Encyklopedia inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.
- http://www.snl.no/Denis_Diderot
Ludvig Holberg (1684-1754) er en av nordens største forfattere. Han var en klassisist som skrev ironiske/ samfunnske fortellinger. Holberg var født i Bergen, men utdannet i Danmark. Som opplysnings filosof fremhevet Holberg betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: ”Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!” Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles. To andre sentrale personer i Holbergs liv var de franske filosofene Voltaire og Rousseau.
- http://www.daria.no/skole/?tekst=4646
Henrik Wergeland (1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Hans opposisjon mot dansk intelligentsia gjorde ham til en av de store ideologiske lederne i nasjonalistbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet (NRK) Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død.
- http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1983150.html
Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinismen). Darwins idé om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har felles opphav, har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwin har også arbeidet mye innenfor systematikk og økologi.
- http://www.snl.no/Charles_Robert_Darwin
- http://www.charlesdarwin.no/darwin.html
fredag 2. oktober 2009
Personene i...
...Rosmersholm
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm
Rebekka West, i huset hos Rosmer
Rektor Kroll, Rosmers svoger
Ulrik Brendel
Peder Mortensgård
Madam Helseth husholderske på Rosmersholm
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Vildanden
Grosserer Werle
Gregers Werle, hans søn
Gamle Ekdal
Hjalmar Ekdal, den gamles sønn, fotograf
Gina Ekdal, Hjalmars hustru
Hedvig, deres datter, 14 år.
Fru Sørby, grossererens husbestyrerinne.
Relling, lege.
Molvik, teolog.
Pettersen, grossererens tjener.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Et dukkehjem
Advokat Helmer.
Nora, hans hustru.
Doktor Rank.
Fru Linde.
Sakfører Krogstad.
Helmers tre små børn.
Anne-Marie, barnepike hos Helmers.
Stuepiken
Et bybud.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind VIII.
...Hedda Gabler
Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie.
Fru Hedda Tesman, hans hustru.
Frøken Juliane Tesman, hans tante.
Fru Elvsted.
Assessor Brack.
Ejlert Løvborg.
Berte, tjenestepike hos Tesmans.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind XI
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm
Rebekka West, i huset hos Rosmer
Rektor Kroll, Rosmers svoger
Ulrik Brendel
Peder Mortensgård
Madam Helseth husholderske på Rosmersholm
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Vildanden
Grosserer Werle
Gregers Werle, hans søn
Gamle Ekdal
Hjalmar Ekdal, den gamles sønn, fotograf
Gina Ekdal, Hjalmars hustru
Hedvig, deres datter, 14 år.
Fru Sørby, grossererens husbestyrerinne.
Relling, lege.
Molvik, teolog.
Pettersen, grossererens tjener.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind X
...Et dukkehjem
Advokat Helmer.
Nora, hans hustru.
Doktor Rank.
Fru Linde.
Sakfører Krogstad.
Helmers tre små børn.
Anne-Marie, barnepike hos Helmers.
Stuepiken
Et bybud.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind VIII.
...Hedda Gabler
Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie.
Fru Hedda Tesman, hans hustru.
Frøken Juliane Tesman, hans tante.
Fru Elvsted.
Assessor Brack.
Ejlert Løvborg.
Berte, tjenestepike hos Tesmans.
- Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker, bind XI
Abonner på:
Innlegg (Atom)
